Atles blogg

Utvikling av reiselivs- og opplevelsesbasert næring

Reiselivsbransjen blir ofte kritisert for å være fragmentert og lite strukturert. Mulighetene er mange og det er flere positive tegn for økt satsning. Men næringen som har utviklet seg til også å innbefatte opplevelsesbasert næring må bli dyktigere til å tenke mer strategisk, samhandlende og skape bedre inntekstpotensial. Det skjer endringer i næringen, og denne endringen må det offentlige ha innsikt i for å gi næringen rammevilkårene de trenger for å gi forutsigbarhet. Driften må næringen selv stå for og vi trenger flere suksesshistorier

Lavere reisefrekvens

Tidligere var aktørene som drev med reiselivsnæring begrenset og folk flest hadde en betydelig lavere reisefrekvens. I dag etterspør turisten et bredt spekter av produkter. Turistene ser etter aktiviteter, attraksjoner, severdigheter, opplevelser og handel. Spesielt er handel og opplevelser produkter som har utviklet seg mye, og utgjør en viktigere del overfor reiselivsmarkedet, derfor har begrepet opplevelsesbasert næring kommet til. Enkelte leter etter gode restauranter, andre kikker etter nisjebutikker og butikker med særpreg.

Turistene ser etter aktiviteter, attraksjoner, severdigheter, opplevelser og handel.

DSC 0966 (3)

Det arrangeres egne turer innen matopplevelser, ett helt nytt produktsegment er etablert, og volumet øker. Dette er eksempler på den opplevelsesbaserte næringen. Næringen må se på hva vi mennesker agerer på og søker etter av opplevelser og tilby dette når turisten er der. I tillegg må vi bli dyktigere på storytelling - produktet må bakes inn med historier. Fokus på kvalitet, service og konseptualisering gir økte gjesteopplevelsesverdier som kan gi økte gjestestrømmer og økt omsetning.

Vesentlig for verdiskapingen

Vi reiser og forflytter vi oss betydelig mer enn tidligere. Vi er stadig på dagsturer, weekend- og ferieturer. Både jobb og privat. Når vi diskuterer søndagsåpne butikker, så handler diskusjonen om mer enn å holde fast på en hviledag i uka. Vi må ha forståelse og kunnskap for at sommersesongen er vesentlig for verdiskapningen på kysten av Sørlandet, akkurat som vintersesongen er det for våre fjelldestinasjoner. Det foregår store synergier og ringvirkninger mellom de ulike aktørene mht tilgjengelighet, salg og service. Sett fra turisten sitt ståsted så er handel en viktig del av opplevelsene når de er på tur. Vi må sikre størst mulig verdiskapning når turisten er her.

Oljebransjen har utviklet Node-nettverket nettopp for å sikre bedre verdiskapning for alle og til å øke konkurransekraften. Slik må også vår næring tenke - vi er på gang gjennom Arena Usus, vår egen næringsklynge på Sørlandet. Samhandling mellom «konkurrenter» innenfor gitte geografiske områder, fellesskap i større deler av verdikjeden. Økt felles fokus innenfor gitte gjestesegmenter vil kunne gi økt verdiskapning og ikke minst positiv utvikling av næringen. I vestre del av Sørlandet har vi ett fellessegment mht vestlendinger og hyttebeboere. I østre del av Sørlandet har vi tilsvarende for østlendinger. Gjennom Arena Usus er vi på god vei, men næringen selv må bli betydelig tøffere overfor seg selv med samhandlingen. Mange tror at de skal klare seg selv, men det er sammen vi blir dyktigere.

 

Kun Dyreparken

I dag er det kun Kristiansand Dyrepark som er en driver for turiststrømmen til Sørlandet sett fra et nasjonalt perspektiv. Utvikling og realisering av opplevelsesparker med ulikt tema bygges der regioner og nasjoner vil påvirke, skape og utvikle gjestestrømmer. Dette er en tydelig strategi på verdensbasis. Opplevelsesparker er driver nummer én når vi ser på å bevege og påvirke større gjestestrømmer. Sørlandet må få mer enn bare Dyreparken. Andre aktører vil få store synergier med flere opplevelsesparker. En fellesnevner for Sørlandet generelt sett er småbarnfamilier, ikke uten grunn. Kristiansand Dyrepark og Kaptein Sabeltanns historie er en vesentlig årsak. 

Det er naturlig at Sørlandet utvikler konsepter rundt småbarnsfamilier og forsterker det segmentet. Det vil gi småbarnfamilier flere valgmuligheter slik at oppholdet kan utvides. Dersom det er nok av gode og kvalitetsmessige konsepter med god gjesteopplevelse vil det skape et større og bedre marked for gjenkjøp - altså at familiene kommer tilbake. I dag planlegges Eliasland på Hamresanden og Knertenland i Lyngdal. Om realisering skjer, er uviss, men Sørlandet trenger minst en av dem for å kunne påvirke større gjestestrømmer både for nye besøkende men også gjenbesøk. En ekstra opplevelsespark vil ha potensial til å skape store økonomiske ringvirkninger for mange på hele Sørlandet.

427053 372597069434722 1400108631 A

Trenden med overnatting på Sørlandet har vært nedadgående de siste årene, men reiselivsbransjen er betydelig større enn bare overnatting og det er totalen som vil kunne bidra til økning på overnatting. Gjennom Arena Usus ligger mange muligheter, men næringen må spisse fokus på kvalitet, service og gjesteopplevelsesverdi - og levere flere suksesshistorier. Siste gjesteundersøkelse sier at vi har en jobb å gjøre. Det er suksesshistoriene som kan bidra med å motivere og inspirere andre - men ikke minst er det historien som har stor verdi for mersalget gjennom «word of mouth» og sosiale medier. Fortalt av gjesten selv.

I den siste perioden har flere byer diskutert søndagsåpne butikker, hvis politikerne skal gi reiselivs- og den opplevelsesbaserte næringen gode rammevilkår så handler altså søndagsåpne butikker om mer enn en fridag i uka. Samhandlingen og fellesskapet må bli sterkere prioritert, skal vi bli best i landet på et gitt mål så må næringen prioritere samhandling betydelig sterkere. Økt verdiskapning tjener ikke bare eierne av reiselivs- og opplevelsesbransjen. Det sikrer sysselsetting og utvikling, som igjen påvirker levekårene. Dette vil styrke omdømmet til Sørlandet generelt sett og det gir grobunn for vekst for flere aktører.

12.06.15