Atles blogg

Ringvirkningsanalyse for Sørlandsbadet

Transport Økonomisk Institutt har utført en ringvirkningsanalyse for Sørlandsbadet. nedenfor er artikkelen som stod i Lyngdals Avis torsdag samt sammendraget fra TØI. Vekst i Lyngdal: – Over all forventning Sørlandsbadet er en pengemaskin for regionen Sørlandsbadet er en pengemaskin for regionen EN TURISTSUKSESS: Vekst i Lyngdal bestilte en rapport for å få tallfestet hvilken betydning Sørlandsbadet har hatt for Lyngdal og regionen. De samlede direkte virkninger i form av turisters forbruk knyttet til Sørlandsbadet var på cirka 79 millioner kroner i 2013. Reiselivsforskere har talt. For hver krone turister legger igjen i Sørlandsbadet får regionen igjen tre kroner. Knertenland kan bli enda viktigere.

 

Tekst:
Erlend Haddeland

Publisert:
27.03.2015 kl 07:35

Oppdatert:
27.03.2015 kl 07:50

4249 (1)

De samlede direkte virkninger i form av turisters forbruk knyttet til Sørlandsbadet var på cirka 79 millioner kroner i 2013.

I tillegg kommer indirekte etterspørselsvirkninger på cirka 22 millioner kroner.

Det slår en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) fast.

Les hele rapporten her. (OBS: Ekstern lenke)

Verken Karl Erik Lohr i Vekst i Lyngdal og daglig leder i Sørlandsbadet Atle Homme klarer å skjule sin begeistring.

– Når vi ser på resultatet så er det ikke noe tvil om at det er over all forventning. Litt forenkla sagt: Én krone omsetning i Sørlandsbadet genererer tre kroner i regionen, sier Lohr.

4252

OVERRASKET: Vekst i Lyngdal-sjef Karl Erik Lohr mener resultatene i rapporten er over all forventning.

Lokomotiv i regionen

De direkte forbruksvirkningene som kan knyttes til Sørlandsbadet tilsvarer om lag 15 prosent av de totale turistforbruk i Listerregionen, hvis man ser bort ifra Sirdal. Det totale forbruket i regionen er beregnet til cirka 518 millioner kroner i 2013.

– Det kan nesten ikke bli bedre, sett i fra vårt synspunkt. Det er en stor glede og overraskelse å se hvilke verdier det skapes rundt Sørlandsbadet, sier Homme i Sørlandsbadet.

I 2013 genererte Sørlandsbadet en samlet ekstra omsetning på cirka 53 millioner kroner i Listerregionen. Dette kommer i tillegg til en omsetning på 25,8 millioner kroner i Sørlandsbadet.

4251

FORNØYD: Daglig leder i Sørlandsbadet, Atle Homme, presenterte rapporten for næringslivet på Vekst i Lyngdal sitt årsmøtet mandag denne uken. (Arkivfoto: Magnus Aunevik)

Mindre synsing

Rapporten kommer på bestilling fra Vekst i Lyngdal. Ønsket har vært å tallfeste mer, og synse mindre.

Både Vekst i Lyngdal og Sørlandsbadet trekker frem hvor viktig investeringen som ble gjort i sin tid i badelandet har vært for byen og regionen, siden badet åpnet i 2007.

Sørlandsbadet består av to selskaper som forvaltes i fellesskap: Sørlandsbadet IKS som eies av Lyngdal kommune og Vest-Agder Fylkeskommune - eier omtrent 85 prosent av anlegget, og Sørlandsbadet AS som eies av private investorer og næringsdrivende i Lyngdal eier de resterende 15 prosentene av aksjene.

– Sørlandsbadet har vært en eventyrreise fra starten av. Det har vært nesten 200 000 besøkende hvert år siden oppstarten i 2007. Samtidig er det ingen garanti for fremtiden. Her må man fortsette å gjøre strategiske grep for å ivareta og utvikle Sørlandsbadet, men dette vet jeg at Atle (Homme, red. anm.) og gjengen er i gang med, så fortsettelsen blir kjempespennende, sier Lohr i Vekst i Lyngdal.

Usikre tall

Tallene det kommes frem til i rapporten er beregnet ut ifra gitte forutsetninger, noe reiselivsforskerne i TØI understreker grundig i rapporten. Rapporten slår fast at resultatene må betraktes som «hva som kan være generert omsetning i Listerregionen», og at tallene derfor må brukes med en viss forsiktighet. Forskningsleder Eivind Farstad og forsker II Petter Dybedal i TØI anslår at de har brukt tre uker på rapporten.

– I bunn ligger det en ringvirkningsanalyse for fylket. Vi ser på ringvirkninger av reiseliv generelt og hva turisme betyr for fylket. Det er viktig å etablere isolert sett. Det bevisstgjør også beslutningstakere og folk ellers hvor mye verdier det faktisk er snakk om her, sier Farstad til Lyngdals Avis.

Lokalt bosattes kjøp av varer og tjenester utenfor anlegget regnes altså ikke som omsetning generert av Sørlandsbadet i rapporten. Derimot vil tilreisendes kjøp av varer og tjenester - avhengig av i hvilken grad Sørlandsbadet er hovedårsaken til besøket i Lyngdal - være omsetning som er generert av anlegget.

Besøkende

Det er med andre ord de tilreisende som er det mest interessante i rapporten. Da Sørlandsbadet gjorde en spørreundersøkelse for sommeren 2013, viste det seg at til sammen nær 80 prosent av de besøkende hadde en reisevei fra bosted på mer enn en time, herav 27 prosent mer enn 2,5 timer. 47 prosent av de tilreisende kommer fra Rogaland.

– Rapporten viser at du må ha et lokomotiv som trekker folk til regionen. Og da drypper det på mindre reiselivsbedrifter også, slår Karl Erik Lohr fast.

Hva med Knertenland?

Rapporten har i tillegg til å se på Sørlandsbadet prøvd å beregne hvilke ringvirkninger en attraksjon som ennå ikke finnes vil gi. Knertenland har en planlagt beliggenhet på Kleivan langs veien mellom Kvavik og Rosfjord i Lyngdal. Målet er barnefamilier, og konkurrenten om turistene er særlig gigantsuksessen Dyreparken, som trekker opp imot én million besøkende i året.

– Spørsmålet er altså om Knertenland - alene eller sammen med Sørlandsbadet - kan representere et attraksjonstilbud som kan bryte mønsteret med lite trafikk østfra, både av bosatte i og tilreisende til Kristiansandsregionen, skrives det i rapporten.

Reiselivsforskerne i TØI mener at i et regionalt perspektiv vil hovedattraksjonen fortsatt være Dyreparken, men Knertenland - og gjerne kombinasjonen av Knertenland og Sørlandsbadet - kan forventes å kunne fylle rollen som den viktigste sekundærattraksjonen på Sørlandet. Særlig trafikk vestfra vil bli viktig.

Selv om Sørlandsbadet har vært en stor suksess for byen antar TØI at Knertenland vil få et betydelig høyere andel tilreisende enn Sørlandsbadet. Dette begrunner de med at:

o Badeanlegg anvendes generelt hyppigere av lokalbefolkning enn mer spesifikke opplevelsesanlegg

o Sørlandsbadet har konkurranse fra Aquarama og badeanlegget i Dyreparken i Kristiansand

o Et konseptuelt spisset opplevelsestilbud som Knertenland må antas å ha en betydelig videre appell i Norge som reisemål.

Ubostad

Gaute Ubostad er en av de som har lest rapporten med stor interesse. Ikke unaturlig, siden han er styreleder i Sørlandsbadet AS, driver Rosfjord Strandhotell et steinkast unna, og jobber med å realisere Knertenland i Lyngdal.

4250

AKTØR: Gaute Ubostad, styreleder i Sørlandsbadet AS, Knertenland-gründer og hotelleier har lest rapporten med stor interesse. (Arkivfoto: Magnus Aunevik)

- Hva tenker du etter å ha lest ringvirkningsanalysen, Ubostad?

– Jeg har alltid hatt et godt inntrykk av Sørlandsbadets effekt på regionen, og det er godt å få det bekrefta, selv om dette var litt i overkant av det jeg hadde trodd. Dette er solid, svarer Ubostad.

Knertenland er det nye prosjektet. Ambisiøst, en karakteristikk Sørlandsbadet også måtte tåle da ideen kom i 2001. Målet var at Knertenland skulle stå klart i 2016, sa Ubostad i fjor til Lyngdals Avis.

Nå er målet justert til våren 2017.

– Det blir ekstra spennende hvis vi kan få til Knertenland, som vil generere masse verdier fremover. Potensialet er kjempestort. Attraksjoner er viktig for en region, sier han.

Ubostad er klar på at «å være fornøyd»-mentaliteten ikke holder hvis Lyngdal vil utnytte potensialet som ligger i markedet.

– Det er viktig å ta noen aktive valg med hva vi vil med reiselivet. Klarer vi ikke å skape lønnsomme bedrifter i handel og reiseliv, så klarer vi ikke å beholde det reiselivsgrunnlaget vi allerede har. De beste blir mye bedre, mens de dårlige blir dårligere. Vi må fortsette å ta posisjon og utvikle gode opplevelser og attraksjoner. Vi må løfte stort, skal vi lykkes, slår Ubostad fast.

4253 (1)

NY ATTRAKSJON: Knertenland i Lyngdal planlegges ferdig i løpet av våren 2017. Tidligere har det vært snakk om våren 2016.

   Petter Dybedal, Eivind Farstad  


Oslo 06.02.2015  

Sammendrag: Økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og Knertenland

 

Dette sammendraget viser hovedkonklusjoner fra analysen av økonomiske ringvirkninger av Sørlandsbadet og av den planlagte attraksjonen ”Knertenland” i Lyngdal..

Turismen i Listerregionen

Turismen i Listerregionen omfatter (2013) i følge TØIs beregninger om lag 330 000 overnattinger i kommersielle anlegg (hotell, leiligheter, camping, hyttegrender)[1]. Det er ca 9 200 fritidsboliger i regionen, disse hadde i 2013 et beregnet antall gjestedøgn på nær 800 000. Medregnet besøk hos slekt og venner har TØI beregnet et samlet antall gjestedøgn på ca 1,3 millioner i 2013, herav 1 million norske overnattinger og 300 000 utenlandske. Ca 1,25 millioner overnattinger er anslått å være ferie- og fritidsbetingede. Listerregionen sto i 2013 for om lag en tredel av turistovernattingene i Vest-Agder.

Samlet turistforbruk i regionen er beregnet til om lag 640 millioner kroner, herav ca 550 millioner knyttet til ferie- og fritidsbetingede reiser. For Listerregionen utenom Sirdal er turistforbruket beregnet til om lag 518 millioner (inkludert yrkestrafikk). Direkte og indirekte produksjonsvirkninger (eksklusive mva) utgjør for Lister utenom Sirdal om lag 544 millioner kroner, herav 130 mill. kr i indirekte virkninger.

Attraksjonenes betydning

Som en enkel tommelfingerregel kan man si at en enkelt attraksjons økonomiske betydning for et område er begrenset til effekter av den netto omsetning den skaper. Det vil si nyskapt trafikk, økonomisk aktivitet som ikke ville ha vært på stedet/regionen dersom attraksjonen ikke fantes. Nyskapt trafikk omfatter hele omsetningen ved et nytt tilbud (minus omsetning som eventuelt blir borte ved andre tilbud i regionen), nye tilreisendes forbruk utenfor attraksjonen og forbruk utenfor attraksjonen knyttet til at folk som kommer til regionen primært av andre grunner blir værende lenger. Det er dette vi har lagt til grunn i beregningene for Sørlandsbadet og Knertenland.

Samspill, synergier og konkurranse mellom Sørlandsbadet og Knertenland drøftes i rapporten, og det framheves at det først og fremst er synergier som vil gjøre seg gjeldende. Samlokaliseringen av to attraktive familieopplevelser forventes å skape en samlet trafikk som er betydelig større enn summen av den trafikken attraksjonene ville skapt på egenhånd. Denne klyngen av attraksjoner vil med rimelig sannsynlighet kunne utgjøre det viktigste familiebesøksmålet på Sørlandet etter Dyreparken.

 

Sørlandsbadet

På grunnlag av utvalgsundersøkelser ved Sørlandsbadet er det beregnet at personer bosatt utenfor Listerregionen utgjør 77 000 av i alt 170 000 besøkende i 2013. Beregninger av hvor mye de legger igjen er basert på følgende forutsetninger:

  • Om lag 50 000 av de tilreisende overnatter innen Listerregionen i forbindelse med besøket, herav 20 000 i hoteller, pensjonater og leiligheter, 15 000 på campingplasser og hyttegrender, rorbuer og lignende og 15 000 i private fritidsboliger.
  • For halvparten av disse 50 000 er besøket på Sørlandsbadet hovedgrunn til besøket i Listerregionen, og at de overnatter i snitt 3 døgn på hotell eller camping/hyttegrend (vesentlig sommerturister).
  • For den andre halvparten er Sørlandsbadet en medvirkende grunn, og disse overnatter en natt ekstra.
  • Halvparten av hytteturistene som besøker Sørlandsbadet antas å tilbringe en natt ekstra i regionen.
  • Forbrukstall per døgn per turist etter type overnatting er hentet fra TØIs nasjonale turistundersøkelser (for norske og utenlandske turister, samt hytteturister). Tilreisende som ikke overnatter antas å ha et forbruk på kr 250 per pers utenom Sørlandsbadet.

Under disse forutsetningene finner vi at Sørlandsbadet i 2013 genererte en samlet ekstra omsetning – utenfor Sørlandsbadet på ca 53 millioner kroner i Listerregionen. Dette kommer i tillegg til en omsetning på 25,8 millioner kroner i Sørlandsbadet.

Antatt omsetning utenfor Sørlandsbadet avhenger sterkt av hvor mange tilreisende som overnatter. Dersom vi for eksempel antar at antallet som ikke overnatter i regionen er 30 000 istedenfor 20 000, og at det er 10 000 hotellovernattende som erstattes av dagsbesøkende, synker turistforbruk relatert til Sørlandsbadet fra 53 til 41 millioner kroner.

En samlet turismeomsetning på 79 millioner kroner skaper indirekte etterspørselsvirkninger på om lag 22 millioner kroner per år.

Knertenland

Etterspørselsgrunnlaget – antall personer i aktuelle hovedsegmenter før Knertenland er anlagt – er beregnet til i underkant av 1,1 million personer. Herav 34 000 bosatte og 178 000 feriegjester i Listerregionen (utenom Sirdal), 292 000 bosatte innenfor 2 timers reisetid fra Lyngdal, samt 119 000 feriegjester i Mandalregionen og 458 000 feriegjester i Kristiansandsregionen (inkludert Lillesand, Birkenes og Iveland) og i Sirdal. Ytterligere besøkspotensiale ligger i at Knertenland (dels i spann med Sørlandsbadet) kan trekke besøkende til Sørlandet av egen kraft som alternativ til Dyreparken.

Ringvirkninger er først beregnet i to alternativer ut fra 170 000 antatte besøkende per år. I disse alternativene forutsettes Knertenland å trekke henholdsvis 35 000 og 13 000 nye overnattingsgjester av egen kraft til Listerregionen utenom Sirdal, det vil si nye gjester til Sørlandet. I tillegg er det beregnet ringvirkninger av et besøkstall på 250 000 per år, hvor vi antar at Knertenland trekker om lag 50 000 nye besøkende av egen kraft.

Det er forutsetningene om nyskapt trafikk som først og fremst styrer omfanget av ringvirkningene av Knertenland, spesielt hva vi forutsetter om fordelingen av nyskapt trafikk på besøkende til Lyngdal på dem som overnatter i Listerregionen og dem som overnatter andre steder. Med bakgrunn i at det er mye ledig kapasitet i hotellsektoren i Listeregionen[2], mener vi at det er sannsynlig at Knertenland vil kunne medføre en vesentlig gjestedøgnsøkning ved hoteller, pensjonater og lignende i regionen. Vi har lagt dette til grunn i anslagene på nyskapt overnattingstrafikk, spesielt i alternativ 2 og 3.

I det ene anslaget for ringvirkninger (alt 1) har vi lagt til grunn at en stor del av de nye besøkende (51 prosent), overnatter i Listerregionen, mens 29 prosent av de besøkende er tilreisende uten overnatting i Listerregionen og 20 prosent er bosatte i Listerregionen. Nyskapt overnattingstrafikk til regionen i kommersiell overnatting (hoteller, leiligheter, camping, hyttegrender) utgjør om lag 76 000 gjestedøgn, inkludert utvidelse av oppholdstiden for besøkende som ikke primært kommer på grunn av Knertenland.

I det andre alternativet med 170 000 besøkende (alt. 2) har vi lagt til grunn færre tilreisende med overnatting i regionen (31 prosent), mens 57 prosent av de besøkende er tilreisende uten overnatting i Listerregionen. Nyskapt overnattingstrafikk til regionen i kommersiell overnatting utgjør om lag 36 000 gjestedøgn.

I alternativ 3, som er basert på 250 000 besøkende, har vi forutsatt en ganske stor økning i antall nye besøkende som overnatter i Listerregionen (50 000) og i antall nye tilreisende med overnatting utenfor Listerregionen (100 000). I dette alternativet er 47 prosent av de besøkende tilreisende uten overnatting i Listerregionen, 12 prosent er bosatt i Listerregionen og 41 prosent er besøkende med overnatting i Listerregionen. Nyskapt overnattingstrafikk til regionen i kommersiell overnatting utgjør om lag 106 000 gjestedøgn.

Samlet omsetning i Knertenland, i henhold til det foreliggende prospektet, er ut fra et besøkstall på 170 000 budsjettert til 56 millioner kroner (2014-verdi). I alternativet med 250 000 besøkende vil omsetningen – under de samme forutsetninger – være ca 80 millioner kroner (2014-verdi).

Ut fra forutsetningene som ligger til grunn for henholdsvis 170 000 og 250 000 besøkende finner vi følgende økonomiske virkninger i 2014-priser i Listerregionen:

 

Tabell 1 Samlede etterspørselsvirkninger i Listerregionen av Knertenland per år (2014-kroner).

 

Alt 1 høy

Alt 2 - lav

Alt 3

Antall besøkende

170 000

170 000

250 000

Andel besøkende med overnatting i Listerregionen

51 %

31 %

41 %

Omsetning Knertenland mill. kr.

56,0

56,0

80,0

Generert forbruk i regionen ellers mill. kr

63,5

45,6

98,3

Sum direkte virkninger mill kr.

119,5

101,6

178,3

Indirekte etterspørselsvirkninger mill kr

33,2

27,7

48,7

Totale etterspørselsvirkninger mill kr.

152,6

129,3

227,0

 

Ut fra de foregående beregningene og forutsetningene som er lagt til grunn om de besøkende, finner vi samlede direkte virkninger i form av turisters forbruk knyttet til eksistensen av Knertenland på henholdsvis ca 120 millioner (alternativ 1) og ca 100 millioner kr (alternativ 2) når vi legger til grunn et besøkstall på 170 000.

Med utgangspunkt i 250 000 besøkende finner vi samlede direkte virkninger på ca 178 millioner kroner (alternativ 3).

I tillegg kommer indirekte etterspørselsvirkninger (produksjon) på henholdsvis ca 33 millioner kroner, 28 millioner kroner og 49 millioner kroner i de tre alternativene.



[1] Av disse er kun 242 000 registrert i SSBs overnattingsstatistikk. TØIs beregninger bygger på materiale fra forskningsprosjektet TOURIMPACT 2008-2011.

[2] I flg SSBs overnattingsstatistikk var det et gjennomsnittlig rombelegg i Listerregionens hotellforetak (inkludert Sirdal) på 34,7 prosent i perioden juni – august 2013.

 

 

28.03.15